TEXACO TREFF AUGUST 2004

Man våkner tidlig om morgenen torsdag 26. august, og merker at man er spent og gleder seg som et barn når julen nærmer seg. Vi har endelig fått det til, at over åtti kolleger fra det utrolig flotte selskapet Texaco Norway AS, skal samles i tre hele dager. De kommer fra hele landet og vi skal møtes på terminalen til Color Line på Hjortneskaien. Alt er pakket, inklusive flotte Texaco bordflagg, og bilturen går først til Gunvor og Erling Wetlesen på idylliske Kjærnes innerst i Bunnefjorden. Erling skal snart opereres i hoften, men det stopper ikke en sprek åtti åring fra å treffe gamle kolleger. (I skrivende stund har han gjennomgått operasjon som var vellykket og han og fru Gunvor er i fin form.)
Så var det å plukke opp selve turgeneralen Eva Marie Jensen, og la det være sagt med en gang, denne turen hadde aldri blitt noe av uten hennes utrolige innsats. Det er ikke få dager, kvelder og netter hun har arbeidet med å få hele denne turen i stand. Skal ikke gå mer i detalj, men hun har vært utrettelig.
Vi nærmer oss terminalen, hvor mange har kommet tro? Og utenfor terminalen står en god flokk av Texaco venner, og man blir varm om hjertet og ikke lite fuktig i øyekroken. Dagfinn var der med den minste farkosten sin, og var naturligvis spent hvordan ”spesial lugaren” hans var og om forholdene ombord var lagt til rette for mennesker som var blitt avhengig av rullestol. Og der var Margot og Kåre Årseth, våre heders gjester. For undertegnede var det gildt å se dem igjen, og begge var uforskammet spreke uten å nevne alder. Og der var Elise, mest kjent som husmoren på sjømannskirken i Trinidad, og der var Eli Farstad fra ”Velferden i Rotterdam. Og så strømmet det på alle Texaco kolleger/venner med og uten ledsager. Det var bare herlig å se dem igjen, og man kunne lese i alles ansikter at forventningen var stor.
Så var det utdeling av båt billetter, lugarfordeling, matkuponger etc., alt vel administrert av Eva Marie, og før vi visste om det var vi allerede på vei ut fjorden med fergen med kurs mot Kiel.
Så var det lunsj fra et gedigent lunsj bord, kos og masse prat og gjenoppfrisking av gamle minner. Senere ble det en meget vellykket fest middag i hoved- restauranten ombord, hvor vi ble plassert i en egen avdeling, uforstyrret av de øvrige passasjerer. Senere ble det kaffe avec, gode historier, mimring, noen tok en svingom på dansegulvet inntil man fant det for godt å legge seg i en komfortabel lugar, og noen var så ivrige at de nesten glemte det også.
Fredag 27. august og herlig frokost ventet på oss i frokost restauranten, deretter pakking og ankomst Kiel, og i land til to busser som ventet og fraktet fest deltagerne (ja nå begynte det virkelig å svinge) til Lübeck, en times reise fra Kiel. I Tyskland ble antall fest deltagere økt med fire personer, matros Ingvar Skipnes med frue Anita, de bor for øvrig i Hamburg. Gnista Karen Winding med ledsager Johan Nielsen tok turen fra Danmark og således ble vi 85 personer som skulle innkvarteres på meget komfortable Radisson SAS Hotell. Resten av ettermiddagen var uten program fra vår side, og noen tok en kanal tur, andre handlet, et besøk på den kjente forretningen som nesten utelukkende solgte marsipan var et ”must” og noen simpelthen bare spaserte rundt i byen og beundret diverse severdigheter. Lübeck er en liten og koselig by og vel verdt et besøk.
På kvelden ble forberedt enda et fest måltid på hotellets hoved-restaurant (pyntet med Texaco-flagg!..) og det var tydelig at maten falt i smak. Det ble en del taler som seg hør og bør, og for undertegnede ble kveldens høydepunkt sangen som Kåre Årseth hadde skaffet til veie og som var diktet i forbindelse med en heller fuktig julefeiring under siste verdens krig på en av Texaco’s stolte skip. Man kunne lese mellom linjene at det var et meget hardt og anstrengende liv å seile på tankskip under krigen. Ubåter var ikke ukjent og skipet BRITTANIA ble senere i 1943 torpedert, fortsatt med Kåre ombord og den store kjempen av en kaptein, Johan Karsten Hallèn, som nærmest ble en legende i rederiet Texaco Norway.
Kåre var selv forsanger og bidro sterkt til at det ble en meget vellykket sang, sunget av festglade mennesker under en helt annen setting enn da sangen ble diktet. Personlig hadde undertegnede stor glede av å se at spesielt Kåre trivdes og ble hedret av oss på en beskjeden måte. Vi skal ikke glemme at han som flesteparten av de som seilte under siste verdenskrig ble meget stemoderlig behandlet, for ikke å si slett behandlet av de norske myndigheter etter at krigen var over. Men for oss var det en fornøyelse å ha dere med, Margot og Kåre, og se at dere er så spreke og aktive som dere er. Vi håper virkelig at dere kan delta også på vårt neste treff som er planlagt i Trondheim i august/september 2007.
(Litt morsomt: Oppe i Lübech ble noen av damene kontaktet av en Olav Nielsen fra Oslo - fordi han tilfeldigvis hørte de snakket norsk. Det viste seg at han utrolig nok hadde seilt på T.Skandinavia! Bl.a. på Saigon. Damene inviterte ham selvfølgelig med til vårt måltid.)
Det ble således nok en vellykket kveld med god mat og drikke, før man fant det for godt å finne senga, mens andre koste seg og mimret ut i de små timer.
Neste morgen lørdag 28. august ble det frokost på hotellet, pakking, utsjekking, masse fotografering og buss tilbake til Kiel og ombord i fergen til Oslo. Om bord ble det ny runde med flott koldtbord – med vin! Til slutt på kvelden var det kafé avec i danse og underholdnings baren helt akterut i skipet, hvor vi også der fikk en del av baren for oss selv. Meget overraskende, men ikke mindre gledelig, fikk Eva Marie og undertegnede en flott gave hver oss, gitt av alle turdeltagerne, noe vi satte umåtelig stor pris på. På vegne av begge to, en stor klem til alle og tusen hjertelig takk. Og festen fortsatte ut i de små timer.
Søndag 29. august, våknet da vi var tvers av Slagentangen. Hvilken innseiling vi har til Oslo, man blir i godt humør av det, men i forbindelse med den siste frokosten ombord, så nærmer avskjeden med alle festdeltagerne seg. Trist men sant. Masse klemmer, masse lovord om turen, faktisk ikke èn negativ kommentar, og alle var enige om at dette ikke måtte være siste gangen.
Vel hjemme, med masse deilige tanker og minner, slår det meg plutselig, hvor ble tiden av, fikk jeg snakket med alle, fikk jeg fortalt det jeg skulle til den og den, overså jeg noen, fikk alle den hjelpen og assistansen de skulle. Det var mange ubesvarte spørsmål, men en ting er helt sikkert, grunnen til at tiden ble for knapp var jo at man trivdes så ubeskrivelig godt, og da flyr tiden simpelthen fra den enkelte. Alle senere tilbake meldinger via telefon, kort, brev, e-post eller via bekjente har en ensartet melding som bekrefter dette, turen/treffet var storartet. Det tror jeg vi alle er enige om og på vegne av Eva Marie og undertegnede: takk for en utrolig deilig tur med minner for livet, alle var med og gjorde sitt til å skape en uforglemmelig begivenhet. Undertegnede har faktisk begynt å glede seg til neste treff i 2007. I mellomtiden, følg med på vår egen utmerkede nettside, utmerket skapt og tatt vare på av vår egen Kjell Arne Utseth. (Og vær snill og gi Eva alle navn dere vet om, men som ikke er med på vår lange liste.)
Til slutt til alle dere som ikke var med, dere gikk glipp av noe stort, så vær oppmerksom og meld deg/dere på til neste treff.

Med hilsen

Per Otto Svendsen

De som var med: