FORORD

Denne ganske personlige beretningen er basert på vel 40 år gamle erindringer og brever jeg skrev til mine foreldre der hjemme mens jeg seilte med tankskipet Texaco Oslo fra oktober 1963 til april1965.
Jeg har skrevet dette først og fremst som en honnør til den norske handelsflåten og de som har viet sitt liv til sjøfartstjenesten. Min egen beskjedne del hadde en meget betydelig og helt uforutsett positiv innflytelse på mitt liv. Fartstiden gjorde meg utrolig godt, og jeg kan trygt si det samme om de aller fleste av mine sjøfartskollegaer. Jeg modnet, lærte meget både av praktisk nytte og ikke minst det å samarbeide med folk fra alle samfunnslag og alderstrinn og med svært ulik bakgrunn. Erfaringen var uvurderlig, og jeg ville ikke ha byttet denne perioden med noe i livet.

 

Det har dessverre vært en tendens til å betrakte de som reiser til sjøs i ung alder som tapere, som det ikke ble noe av og som man ikke visste annen råd for enn å sende til sjøs. Dette er en uheldig, skjev og fullstendig feilaktig måte å se saken an på. Med denne boken håper jeg å bidra til å rette opp inntrykket, vise at fartstid i ung alder kan være modnende, utviklende, inspirerende og lærerik. Avhengig av bakgrunn, oppdragelse, evner og anlegg nærmer vi oss de voksnes rekker ulikt forberedt. For mange er overgangen svært vanskelig, særlig hvis man ikke har hatt adgang til egnet veiledning i sin nærmeste omgangskrets. For mitt eget vedkommende var miljøet ombord nærende og inspirerende. Blant offiserer og mannskap fant jeg støtte og forståelse. Jeg følte meg akseptert fra første stund og avanserte raskt fra en ung, uerfaren grønnskolling til sjømann som gjorde nytte for seg. Og som leserne etter hvert vil se, hadde perioden til sjøs en helt avgjørende innflytelse på min livskvalitet. Både livsgnist og livsappetitt økte, mens verdenshavene for alltid påvirket min livsinnstilling, utvidet min horisont og utviklet meg fra småbygutt til verdensborger med et mer åpent syn på verdens realiteter.
Norge har ærerike tradisjoner som sjøfartsnasjon. Det gjør godt å tenke på at jeg var så heldig å få anledning til å være med og gjøre mitt. Som så mange andre drømte jeg om å fortsette karrieren til sjøs, gå styrmannsskolen og til slutt kanskje bli skipper. Men fremdeles umoden som jeg var og lite bestemt, var ikke valget lett. Det var ikke så enkelt for en tenåring å legge en strukturert plan for fremtiden.

At jeg avanserte fra dekksgutt til lettmatros på mindre enn halvannet år var litt av en tillitserklæring og en enorm inspirasjon for meg, men likevel vaklet jeg og returnerte til landkrabbestatus. Jeg har ofte tenkt på at jeg kanskje gikk glipp av mitt livs store sjanse. Nå, vel 40 år etter, er jeg blitt for gamal til å ta igjen det forsømte og må nøye meg med minner om det som var og drømmer om det som kanskje kunne vært! Men jeg håper boka mi kan hjelpe andre ungdommer til å velge sjømannsyrket som sin livskarriere. Det vil glede meg meget dersom jeg har motivert andre til å reise ut som fersk dekksgutt eller ditto – jente for å satse på livet til sjøs. Det kan bli et både spennende og givende livsløp.

I så fall vil jeg bare ønske lykke til på reisen!

Trond Aadahl
Eidsvoll
September, 2006


Boka er på 130 sider med ca. 60 bilder.

Pris kr.100,- inkl. porto.

Bestilles hos meg på troaada@online.no eller
Tlf. 63 95 33 81 Mob.92 82 10 45 eller i brevs form til
Trond Aadahl
Sagstien 1,
2070 Råholt.